Kayak trip in Abel Tasman

I've been linked :)

To my plesent surprise I've been linked so I understand there's someone out there trying to read my blog but who doesn't understand a thing!!
So in your honour I've written a short version of my travels in Australia, Malaysia and New Zealand:

This summer has been absolutely great. Me and Lama started in Australia for 3 weeks. Landed in Brisbane where we were perfect tourist and did alot of sightseeing and some partying. Spent 2 days in Gold coast, but it was school leavers so it was quite caotic with heaps of drunken minors. Did 2 theme parks while beeing there, which we enjoyed very much.

We then flew down to Sydney. Spent 10 days living with Lama's sister and her husband. Been to museums, galleries, had our first surflesson, the opera house, partying and some chillin. We liked Sydney best, lots of things to do and friendly people.

Before going to Malaysia we had 2 days in Brunei. Absolutely nothing happend so we spent most of the time in the hotel. Did see some of the capital, but it was just so quiet. Arrived then in KL where Rengee a Malaysian friend from Auckland, took care of us the first night. Me and Lama then hooked up with Piotr, a Polish dude in Malaysia for some travelling before the conference. Hang with him until the conference started.

OCSEA LDS, the conference, was very good. The best thing was all the wonderful people. They also took good care of us on our adventures after the conference. Spent some days in Singapore as well. Christmas it was me, Lama and Tihana in a fancy five star hotel in Penang. Relaxed by the pool and had masages, perfect!

In the beginning of January I had two friends from Norway with me. Rented a car and went on a roadtrip for 2.5 weeks. Had some great adventures from the Bay of Island in the north til Christchurch in the south. Sailing, caving, maori village, sightseeing, skydiving, tramping, surfing, rafting, sunbathing, shopping etc! Lots of fun.

Australia del 2, Brunei og Malaysia

Koste meg fortsatt i sydney. Var litt mer turister. Var paa museum of sydney og museum of contemporary art. Han ene som hadde verkene sine utstilt hadde en helt syk stil, merkelig mann. Men saa skjoenner ikke jeg meg saa mye paa kunst heller da. Var ogsaa i chinese garden hvor vi kom i prat med ei fra tyskland som vi hang sammen med paa vaar turistrunde. Fikk med oss et didjeridoo show og fikk proeve aa spille paa en, saa naa er vi eksperter.

Saa dro vi paa en bar som heter cheers for de har billig biljard foer klokka aatte saa vi skulle bare spille et par runder. Saa kommer bartenderen og spoer om vi vil vaere med i en biljardkonkurranse, bare $2. Ja joess tenker vi, vi blir med for goey, det tar nok bare en kamp saa drar vi hjem. Men saa skjer det underet at jeg faktisk klarer aa vinne min foerste kamp mot en kar som kom til finalen i forrige uke. Neste kamp var mot ei annen jente som viste seg aa komme fra aalesund. Tredje kamp tapte jeg, men saa slo hellet mitt til igjen. Man trakk om hvem som kunne spille en kamp til pga ujevnt antall deltakere, og hvilket navn ble det, jo mitt! Det endte med at jeg kom paa 4. plass av 18 stk tror jeg. Dermed var premien to mugger med oel saa det ble en sein kveld. Tok foerste bussen hjem som gikk halv seks paa morran.

Dagen etter var det heldigvis daarlig vaer for vi sov lenge og satt inne hele dagen. Saa surfa vi. Fire timer surfetime. Klarte aa staa paa tredje forsoek saa jeg er ganske stolt av meg selv, var den foerste som sto av gruppen. Surfing er naa min nye hobby!!!!! Bortsett fra det saa har vi sett litt mer av Sydney, vaert paa et kjoepesenter med outletbutikker (men kjoepte ikke stort) og festa litt mer. Eneste dagen paa beachen var en av de siste dagene hvor vi tok ferga Manly beach, kjempefin strand.

Siste morgenen i Sydney så spiste vi frokost på Urban Bites, en liten café/restaurant som var rett under der vi bodde. Ble veldig glad i det stedet. Spiste frokost der flere ganger. Danae, venninna til søstra til Lama kjørte oss til flyplassen. Flyet til Brunei og hovedstaden Bandar Seri Begawan tok ca 8 timer. Rakk å se 3 filmer. Fløy med Royal Brunei, trodde det skulle være et dårlig flyselskap, men de var igrunn ganske bra. Det eneste som var litt uvant var at de starter hver flygning med en muslimsk bønn. Men så er Brunei et veldig religiøst land. Første kvelden var vi bare på hotellet. Neste morgen startet med regn så vi kom oss ikke ut av hotellet før sånn i to-tiden. Gikk til det lokale fruktmarkedet som ikke var så imponerende. Jeg var "heldigvis" forkjøla for det luktet visstnok helt forferdelig der ifølge Lama. I nærheten er det noe som kalles Water Village. Et helt enormt stort område med utrolig masse hus som er bygd på påler i vannet. På veien dit er det en kar med en båt som lurer på om vi vil se dette stedet og han tilbyr seg å kjøre oss rundt for en god pris vi ble enige om. Det viste seg å være en riktig så hyggelig lokal kar som fortalte oss masse om Brunei. Ca halvveis så hører vi høy musikk fra en av husene. Det viser seg at det er en gjeng ungdommer som har skoleferie og hang på verandaen og sang karaoke. Sjåføren vår legger til og introduserer oss til disse menneskene. Så vi sang litt karaoke med de, Westlife av alle ting. Da vi dro skrek de "I love you" etter oss!

Dagen etter var vi en tur i nasjonalmoskeen. Stor flott hvit bygning med gullkuppler. Prøvde å prate litt forvalteren, men han kunne veldig lite engelsk. Men han inviterte oss hjem til seg på middag, men vi hadde dessverre ikke tid siden vi hadde et fly å rekke litt seinere på dagen. Bortsett fra det var det ikke så spennende i Brunei. Det var null mennesker å se på gatene og vi ville spare penger så vi dro ikke inn til jungelen som er tingen å gjøre i område. Hang mye på hotellet. Spilte masse biljard og så en del filmer på rommet. Vi var begge litt syke i tillegg. Men selv til å være et muslimsk land så var hotellet overpyntet med juledekorasjoner og de spilte den samme cd'en med julesanger igjen, og igjen, og igjen. Trodde vi skulle bli sprø.

Den 7. desember hadde vi fly videre til Kuala Lumpur i Malaysia. Ei som heter Rengeeta som vi kjenner fra Auckland og som er fra KL hentet oss. Vi bodde hos henne første natta. Neste morgen innlosjerte vi oss på et backpackersted før vi dro til sentrum. Der møtte vi opp med Piotr, en kar fra Polen. Han er også medlem av Aiesec og dro til KL for å være med på den internasjonale konferansen vi alle skulle på. Tok bussen til Batu Caves som er en grotte som er gjort om til et stort Hindutempel. Det var ca 300 trappetrinn opp til åpningen med mange søte aper løpende omkring.

På kvelden dro vi ut og tok et par øl på Hard Rock Café. Videre til en bakgate restaurant. Grunnen var at det var et liveband som spilte der, men de sluttet selvfølgelig når vi kom. Lama bestilte en kebab og vi satt tilfeldigvis ved et bord plassert over et kumlokk. Plutselig fosser det mange, og jeg mener mange kakkerlakker opp av kumlokket. Vi fikk litt hetta, men kunne ikke flytte oss for da ville vi ha tråkket i dem. Og like fort som de kom forsvant de igjen. De som var igjen ble pent tråkket på av eiren som så fint bare sa "no problem, no problem". Vi begynte å se for oss hva som var no problem på kjøkkenet, så kebaben ble ikke spist opp.

Dagen etter dro jeg, Lama og Piotr avgårde til Penang som er en øy nordvest i Malaysia. Bussturen tok 5 timer, videre satt vi på en lokal falleferdig buss til Bhatu Ferrenghi hvor vi innlosjerte oss på enda en backpacker. En haug andre Aiesecere befant seg i Penang så vi dro alle sammen på byen i Georgetown, var vel tilsammen en 8 stk. De andre bodde på Golden Sands som er et femstjerners hotell som vår veldig bortskjemte venninne Tihana betalte for. Så dagen etter hang vi ved poolen der før vi dro tilbake til KL på kvelden.

Vi var en 12 stk fra Auckland som alle skulle på konferansen. Den helgen, to netter, bodde vi alle i en leid leilighet. Brukte mesteparten av tiden på å sove og forberede konferansen.
Mandag den 12. til torsdag 15. desember var det det altså internasjonal konferanse med Aiesec. Det var delegater fra NZ, Australia, Singapore, Malaysia, Indonesia, Japan, Canada, Polen, Fillipinene, Nigeria, India, Thailand. Konferansen kunne dessverre vært mer interessant og bedre organisert, så selv om jeg lærte mye var det mer om menneskene og atmosfæren. Ble kjent med en hel haug med mennesker og kan nå veldig mye mer om asiatiske kulturer. Den ene kvelden hadde vi noe vi kaller Global Village hvor alle kler seg i noe tradisjonelt for sin kultur og har med seg mat og drikke som andre har mulighet til å prøve. Var trist å si ha det til alle sammen på torsdagen.

Den natten bodde vi på Shangri-La som er et femstjerners hotell, men vi bodde 9 stk på et 2 mannsrom. Dro en tur på byen og møtte opp med mange fra konferansen, kjempekoselig. Dagen etter dro jeg, Lama, Tihana og James, alle fra Auckland, til Singapore. En busstur som egentlig bare skal ta 5 timer tok for alltid. Det var lang kø i passkontrollen så når vi kom på andre siden så hadde bussen kjørt fra oss. Og der forsvant soveposen min og solbrillene mine som lå igjen i bussen. Dermed kunne jeg plusse på lista over mista ting. Mobilen min klarte jeg å miste i KL.

T og James bodde hos Edris, ei vi kjenner fra Auckland. Jeg og Lama innlosjerte oss på den mest fancy backpackeren jeg noensinne har sett. I den flotte resepsjonen satt det en kar i dress, vi tok heisen opp, og låste oss inn med ving nøkkelkort. I tillegg var det aircondition, låsbare skap og frokost med i prisen. Bodde der i to netter før de neste to var på et annet sted hvor jeg likte atmosfæren veldig godt. Minnet meg veldig om Union. Resepsjonen var i baren, band hver kveld, bølgeblikk på veggene, og eieren hadde hunden sin som maskot som løp rundt og var supersøt!

Så vi hadde altså fire dager i Singapore. Vi var oss fire pluss Edris og to vi ble kjent med på konferansen, Vi (opprinnelig fra Laos) og Imran som var turister. Høydepunktene var en utrolig god middag i Chinatown, drakk en Singapore Sling på The Long Bar på Raffles Hotel (som visstnok skal være veldig kjent), titta rundt i sentrum, dro til Sentosa som er en øy for turister. Der var vi i Underwater world, så et Pink Dolphin show, og no IMAX greier. Men det beste var da jeg og Lama så en kokosnøtt dette ned fra et tre og vi bestemte oss for å returnere til naturen og åpne denne greia. Og det klarte vi faktisk. Etter litt god taktikk med en skarp stein, en mur og rå muskelkraft så åpnet vi nøtta. Melka var dessverre litt sur, men kjøttet smakte fantastisk! Vi var også i et world war 2 museum, et science center med mye artig å se, og night safari som viser alle nattdyrene i zooen.

Mens T tok flyet tilbake til KL tok vi tre andre bussen til Melaka i Malaysia og hadde en fire timer å titte rundt på. Vandret gatelangs noen timer, spiste en forferdelig dårlig lunsj som vi måtte vente 40 min på og som var kald når vi fikk den, og tok en båt opp elven som ikke var så veldig stort. Tilbake i KL sov vi alle sammen hos en som heter Melvin som vi også ble kjent med på konferansen. Knøttliten blokkleilighet med et minimalt kjøkken og bad, langt fra hva vi er vant med m.a.o. De neste to nettene bodde vi på Shangri-La igjen. Hang i byen med lokale, så Narnia på kino med ca 14 andre aiesecere. Lille-lille julaften ble vi kjørt til Putra Jaya som kommer til å bli ny hovedstad i Malaysia av privatsjåføren til ei som heter Yee Fei. Så nasjonalmoskeen og det enorme guvenørkontorbygget. Begynte å føle meg litt dårlig. Ble bare verre og verre, følte som jeg måtte kaste opp. Kom meg tilbake til hotellet etter å være støkt i KL trafikken i over en time. Hang på rommet resten av kvelden, så et par filmer å prøvde å ikke spy.

Neste morgen følte jeg meg bedre. Vi sa ha det til James, T tok flyet til Penang mens jeg og Lama skulle ta bussen tilbake til Penang, stedet vi hadde vært fra før. Siden det var lille julaften så var det kaos i trafikken. Bussen var forsinket, brukte 1,5 time på å komme ut av KL og det viste seg at vi måtte bytte buss halvveis. Men bussen vi byttet til hadde ikke sitteplasser til oss så det bar tilbake på samme bussen som kjørte til the middle of nowhere. Ventet i uvisse en halvtime før vi endelig kom oss til Penang. 3 timer forsinket kom vi til Golden Sands som T så snillt betalte for. Vårt femstjerners himmelrike for 3 netter.

Julaften begynte med pedicure. Hang ved svømmebassenget hele dagen. Spilte litt vannpolo, litt beachvolleyball. Til lunsj hadde jeg faktisk Norwegian smoked salmon sandwiches. Fikk julestemningen litt opp, men må innrømme at den var nesten ikke-eksisterende i år. Manglet kulde og gode, kjære tradisjoner. Jeg fikk låne finklær av T, hadde faktisk på meg høye hæler før vi gikk på julebuffe på hotellet som T også betalte for. Seinere gikk vi langs stranda til en bar hvor vi tok noen øl med tærne i sanda og satt og prata med noen som jobber på hotellet som T hadde blitt kjent med. Neste dag var lik som den forrige, men denne dagen hadde jeg en manicure! På kvelden gikk vi rundt på nattmarkedet og shoppet litt. På hele turen min så har jeg bare shoppa to singletter, en tskjorte, to par fake solbriller, to par sandaler, og noen få piratkopierte DVD'er. Men sånn er det når man er student på tur, kan ikke få både i pose og sekk.

Så var turen omme og det bar hjemover. Første etappe var tilbake til Brunei hvor jeg forberedt på å tilbringe 11 timer på flyplassen, men T hadde et hotellrom så jeg fikk en god natts søvn. På vei tilbake til flyplassen så kjører sjåføren vår plutselig tilbake til hotellet. Resepsjonen fant dessverre ut at det bare var betalt for en person så jeg ble nødt til å betale for natten, ble m.a.o en dyr natt!

Landet i Auckland den 28. desember kl fem på morgenen. Har iløpet av turen sovet på 16 forskjellige steder, fra backpackere med variende kvalitet, til femstjerners hotell til private hjem! Turen var strålende, og jeg storkoste meg.

Australia

Befinner meg naa i sydney. Kom hit paa onsdag etter aa ha vaert tre dager paa gold coast.
I Brisbane var vi kulturelle med en tur paa museet, galleriet, en tur med ferga opp brisbane river, kafeer. Ble kjent med fem svenske jenter og en tysk gutt som vi festa med andre kvelden. Var paa Down Under som er en bar viden kjent blant norske studenter og backpackere i brisbane.
Et par dager seinere saa bytta vi backpackersted fordi det stedet vi foerst bodde paa var litt utenfor og veldig stille. Endte opp paa et rom med engelskmenn og irer. Rare gutter. Han ene var skikkelig dust mot Lama, utrolig frekk, men hun veit aa svare for seg saa hun bare fyrte opp under saa det var morsomt aa se paa.

Brisbane er en koselig, ikke saa stor by med mange velkledde, vellykkede mennesker. Gikk en del rundt i byen og titta, mye bra shopping, men naar man lever paa et budsjett saa er det ganske kjeldelig. Paa andre siden saa er det et omraade som heter south bank som var koselig. Det er lagd til en park langs elven med koselige restauranter og kafeer hele veien, samt en strand med et svoemmebasseng.

Foerste loerdagen dro vi tidlig om morgenen paa en organisert tur til Moreton island som er verdens andre stoerste sandoey, og ligger paa utsiden av Brisbane. Vaeret var supert. Man trenger 4wd for aa kjoere der, og bare det var goey. Begynte med sandboarding. Laa paa magen paa et stykke tre og raste nedover en sanddyne. Det var goey et par ganger, men det var ikke saa utfordrende saa det ble fort kjedelig. Men da har jeg proevd det ogsaa. Midt paa oeya er det en lagune med ferskvann som vi tok en dukkert i. Vannet var krystallklart. Etter lunsj var det sightseeing rundt paa oeya foer en liten dukkert i sjoen. Fikk bodyboardet litt .
Paa kvelden dro vi paa en bar som hadde billig champagne og tropical daiquiri og mannlig stripper. Baade jeg og lama ble dratt opp paa scenen og danset for!

Dagen etter tok vi bussen til gold coast. Rett ved hostellet vaart saa er det stor fest hver soendag saa vi var der paa rett dag. Kjempestor bar som ble fylt av pene surfemennesker. Og det var et liveband der som spilte coverlaater. Festen begynte ved femtiden og varte til det stengte kl 12. Kom i prat med mange takket vaere Lama som utfordret meg. Vi delte oss og skulle kunne introdusere hverandre for minst to personer naar vi moettes senere.

Paa mandag var vi paa wet'n'wild som er gold coast's svar paa Boe i Telemark. Tirsdag var vi i dreamworld som kan sammenlignes med Tusenfryd. Godt at man fortsatt har god kontakt med barnet i seg. Men det ble ikke noe mer festing paa oss der. Hele byen var okkupert av tenaaringer, high school kids som samles hvert aar for en uke og har beach partyer. Minnet meg veldig om russetiden bare at alle jentene var skikkelig slutty kledd og alle mannfolka oppfoerte seg veldig butchete. Planen var egentlig aa surfe paa onsdag, men da vi klarte aa faa tak i en billig flybill denne dagen saa slo vi til. Tanken paa aa sitte 16 timer paa buss og betale mer enn fly fristet ikke.

En av de foerste kveldene iBbrisbane saa var det to 15 aar gamle jenter som viste oss veien til busstasjonen. Moette de igjen i byen et par dager seinere, og naar vi moette de igjen i gold coast saa begynte det aa bli creapy. De skal visstnok til sydney ogsaa saa det skulle ikke forundre meg at vi moeter de igjen.

Saa naa bor vi hos soestra til Lama og mannen hennes i et omraade som heter Newtown. Det er her du gaar hvis du er litt annerledes. Sett mange rare mennesker her. Deilig aa ikke vaere de eneste som enten har kort haar, eller har moerk hudfarge, eller ikke gaar ikledd siste mote uten aa bli sett rart paa. Men det er ogsaa fullt av restauranter her saa det har blitt mye god mat disse dagene.
I gaar var vi i Sydney Operahouse og saa en sirkusforestilling. Det var en blanding av sirkus og skuespill, det var artig. Vaeret ble ogsaa straalende saa vi satt lenge ved vannet der og noeyt at vi har ferie og kan sitte paa raeva og gjoere ingenting.
I gaar var vi en tur i byen og spilte litt biljard. Byen er full av irer og svensker, moeter de overalt. Og selvfoelgelig saa er verden saa liten at man moeter kjentfolk paa gata. I en sidegate idag saa gikk vi rett paa Elias, en svenske jeg kjenner fra auckland. Regner med at det samme skjer flere ganger.

I dag er vaeret daarlig igjen. Planen var aa dra til Bondi beach, hadde alarmen paa til kl ni, men naar jeg saa at det styrtregnet ute saa sov jeg et par timer til. Blir nok en tur paa kino i dag. Haaper det bedrer seg til uka. Haaper aa surfe og faa litt sol paa kroppen, er fortsatt ganske gjennomsiktig hvit...

Reisebrev #2

Yo!

Svært som tiden flyr da gitt! Nå er det over en måned siden jeg skrev forrige reisebrev. Jeg har liten tid til å kjede meg, har det som plommen i egget!!

Like etter forrige oppdatering så ble formen bedre og jeg kunne endelig begynne å trene igjen. Skolen har et veldig bra treningsstudio som koster meg ca 870 kr for et år. Der finner man også squashbaner, dermed har jeg endelig fått prøvd å spille squash. Må innrømme at man finner diverse muskelgrupper man sjelden bruker når man spiller, anbefales derfor til alle som vil ha fastere rumpe!
Jeg har også begynt med capoeira, en brasiliansk kampsport, men naa har det gaatt noen uker siden sist pga enda en forkjoelelse pluss ferie.

Det er et rart fenomen at man vet mindre om stedet man oppholder seg enn steder man bare er på besøk. Jeg har sett mer av Wellington enn jeg har sett av Auckland. Har vært litt turist, men ikke mye. En liten fergetur unna ligger Devonport, en liten bydel. Koselig lite sted med en strand, noen handlegater og pene hus. Der var vi mange Aiesecmennesker på salsakurs. Instruktørene var fra Brasil så jeg følte meg nesten som i Dirty dancing 2 for de som har sett den. Etter kurset stakk vi på en latinamerikansk restaurant før vi trente på dansetrinnene på et meksikansk utested. En helaften med andre ord!

Så har jeg vært et sted som heter Onehunga. Der befinner det seg et helt stort shoppingsenter med bare outletbutikker. Andre bra shoppingsteder finner man i bydelen Newmarket, samt shoppinggatene Queens street og K’road. Selv om prisnivået er noe bedre enn i Norge så koster det allikevel mye. Dessuten så er ikke shoppingen noe å skrike hurra for, er som i Norge. Det samme gjelder med maten, noe billigere, men ikke mye. Istedenfor Rema 1000 på hvert gatehjørne så samler man all mathandlingen i store matsentre. Jeg er heldig og har Foodtown rett borti gata, mens andre må ha bil eller ta bussen for å komme seg på matbutikken. Der er det stort og man bruker aldri mindre enn en time når man er der. En ting som forundrer meg er at maten i ferskvaren er billigere en vakumpakka. Dessuten er butikken åpen 24 timer i døgnet, og man kan dessverre ikke kjøpe alkohol mellom kl 1 og 6 på natten.
Det jeg sparer mest på er alkohol. På butikken koster 12 pils ca 75 kr, og gjennomsnittlig pris på en halvliter på byen koster 20-25 kroner.

Aucklands landemerke er Skytower. Minner meg for så vidt litt om Tyholttårnet i Trondheim! Jeg eier ikke retningssans så for meg er det veldig greit å ha dette høye tårnet å navigere meg etter selv om Auckland er en oversiktlig by. I dette tårnet finner man et casino og en restaurant, samt at man kan kaste seg utfor i en wire eller klatre på det. Eller som jeg og en tysker gjorde, betale noen dollar for å ta heisen til topps for å se på panoramautsikten.

En ting som en svært så populært blant studenter er pubcrawls. Man samler en hel gjeng, får de til å kle seg ut, stapper de inn i dobbeldekkerbusser og kjører rundt på forskjellige barer rundt om i byen. Jeg, James, Ying og Bálint fra Aiesec ble med på en av disse. Temaet var sport så jeg tok på meg snowboardbuksa mi. Utrolig komfortabelt å feste i, men kanskje noe varmt. Vi fylte to busser og invaderte 4 barer i løpet av kvelden. Plutselig stopper bussen i Victoria park og vi får utdelt pai. Pai er et kapittel for seg selv. Det er den ultimate nattematen og veldig populært i NZ. Det er små porsjonspaier fylt med forskjellig kjøtt og saus. Jeg vil sammenligne fyllet med lapskaus og kjøtt i brun saus. De fleste jeg kjenner har steak and cheese som favoritt.

Skolen er jo i full gang. Er faktisk halveis i pensum allerede, men må innrømme at det har gått meg litt hus forbi åssen vi har rekt det! Men opplegget på universet er annerledes enn det jeg er vant til fra Trondheim hvor jeg bare hadde avsluttende eksamener. Her har jeg midtsemesterprøver og innleveringer, samt eksamen, så det gjelder å gjøre skolearbeid kontinuerlig. Har bare to måneder igjen før sommerferien. Siste eksamen er 7. november, og jeg begynner ikke på skolen igjen før 1. mars.

Fredag den 12. august så dro vi en gjeng til Ohakune på vintertur i regi av ANSA NZ (Association of Norwegian Students Abroad). Vi var 9 stykker, hvorav to var en svenske og en danske. Ohakune er samme plassen jeg var første uka i juli. Fredagen går med på å komme oss ned dit, og spille litt kort på stedet vi bor.
På lørdagen står vi tidlig opp for å komme oss i bakken. Når vi kommer opp så er det supert vær med ubegrenset sikt og supre forhold. Mye mer snø der nå enn forrige gang jeg var der. Men etter en stund så kommer tåka og skyene smygene, og det begynner å hagle å regne. Da var det mindre koselig oppi der. Men vi holder ut hele dagen, kommer oss ned til bygda og har et privat afterski før vi kommer oss på en pub i byen for å se en rugbykamp. Det slår aldri feil, det er alltid liv på en pub med tv på sånne kvelder. Midt på natten så spiser vi en utrolig god burger. Jeg nevner der fordi den nesten slo bacon chili cheese burgeren på Sesam.
På søndag gir vi værgudene en ny sjanse, men de er ikke snille mot oss. Været er enda dårligere. Det regner, og vinden er så kald at det fryser til is så vi var en gjeng istapper hele gjengen. Etter en 3 timer så stengte de heisene. Dermed så bar det hjemover til Auckland igjen.

Helgen etter, lørdag den 20. august, var det ANSA landsmøte med valg av nytt styre. Jeg er herved stolt av å kunne få presentere meg selv som den nye nestlederen av ANSA New Zealand 05-06. Hovedopppgavene mine blir å assistere lederen, og rekruttere og vedlikeholde kontakten med kontaktpersonene som vi har rundt på de ulike universitetene. Lurer du på hva vi driver med? Se www.ansa.no/nz.
På kvelden var vi en italiensk restaurant betalt av ANSA og spiste og koste oss på deres regning, det er sånt jeg liker!

Til helges bursdag så var vi så lure at vi kjøpte pokersjetonger til ham. Dermed har det blitt noen pokerkvelder, og vi legger til og med 5 til 10 dollar i potten. Den ene kvelden var det hele $40 i potten og det sto mellom meg og en tysker som heter Oliver. Men utålmodig som jeg dessverre var på slutten så sa jeg all in på litt for dårlige kort. Ansas lokallag i Auckland hadde pokerturnering til tirsdag, hadde tenkt til aa delta, men jeg maatte prioritere en innlevering i stedet.

Tidlig lørdag morgen den 27. august så setter jeg og Viviana oss på flyet for å være med på University Wintergames som ble avholdt i Wanaka frem til 3. september. Wanaka ligger på sørøya, litt nord for Queenstown. De 5 største universitetene i NZ møtes for å konkurrere på ski og snowboard i forskjellige grener som giant slalom, boarder/skiers cross, big air m.m.
Flyet landet i Christchurch så vi fikk en kjøretur på ca syv timer fra flyplassen til Wanaka. Og hva er ikke en bedre måte å fordrive tiden med en å drikke seg fulle! Været var supert og vi kjørte over noen fjellpass som var rett og slett vakre. Det ene stedet kunne jeg virkelig se for meg Legolas i Ringenes Herre løpe bortover sletten med de fine fjellene i bakgrunnen!
På kvelden var det igjen en stor rugbykamp for All Blacks så vi endte på en bar igjen for å se denne. Det hadde vært en slitsom dag så vi kom oss forholdsvis tidlig i seng. Vi bodde på en campingplass i campinghytter av litt tvilsom karakter, men vi studenter forlanger ikke så mye. Kan heller ikke forlange mye når en natt koster $16, ca 70 kroner. Deler rom med Viviana og en tysker som vi ikke kjente fra før, men som viste seg å være en hyggelig kar med navn Killian.
Formålet med turen var jo å stå på brett og det fikk vi også! Vi hadde seks dager i bakken og fem og halv var med strålende og varmt vær. Den ene dagen var det visstnok 20 grader. Snøen ble i alle fall god og sørpete. Moro for oss snowboardere, men litt vanskelig for skifolket. Vi har tilgang til to forskjellige bakker, Treble Cone og Cardrona, aka TC og Carde. Jeg var annen hver dag i hver. Mandagen var det giant slalom, den eneste grenen jeg konkurrerte i. Jeg endte på 6. plass av ca 20 stk. Det sier jeg meg fornøyd med.
På torsdagen når vi var i TC så ser jeg plutselig tre kjente fjes sittende i kafeen. Det var ingen ringere enn Lasse Kjus, Kjetil Andre Aamodt og ei av de kvinnelige fra landslaget som jeg ikke husker navnet på. Og som en typisk nordmann i utlandet så sier man ’Hei, jasså er det nordmenn på tur?’. Skravla med dem et kvarters tid om egentlig ingenting. Fant ut at de lever litt av et liv. Fester hver kveld og sitter i kafeen med kaffekoppen mens alle andre gjør all jobben og står så litt på ski. Grunnen til at det går fort nedover bakken for dem må være all den ekstra vekta de bærer på magen.
På kveldene hadde vi det også veldig moro. På mandagen var det snow- king and queens competition. Det gikk ut på at en jente og en gutt fra hvert universitet skulle kle seg i henholdsvis gutte og jenteklær. Oppgaven falt på meg og Killian. Det vi ikke visste var at vi måtte gjennom en del ’drite-seg-ut’ leker. Men sportye som vi er gjorde vi en helhjertet innsats, men kom dessverre bare på fjerdeplass. Synd, for førsteplassen vant hver sin snowboardjakke.
På onsdagen etter bakken finner jeg og tre av guttene at vi vil prøve badetemperaturen i innsjøen. Tar sats fra brygga og finner ut at det i grunn var veeeldig kaldt, men forfriskende. Veit ikke hvor kaldt, men det var vanskelig å puste.
På kvelden var det boat race (øldrikkekonkurranse). Et lag på fem skal få ned fem glass øl så fort som mulig, og selvfølgelig de som kommer til finalen er mest fulle. Mitt lag ble dessverre slått ut etter første runde. Den natten tilbringer jeg, Viviana og en annen nordmann som heter Martin på en busk på campingplassen. Ikke i en busk, men på en busk. Aldri vært borti kulere busk, den var fast og fin, men samtidig myk. Der sov vi som steiner helt til klokken syv, da er det noen som rister bryskt i meg og nesten skriker ’get out of my bush’. Manageren var visst ikke så blid.
På fredag etter premieutdelinga ble det utdelt to brett og to ski som spotpriser ved å leke stein-saks-papir. Måten det ble gjort på er at man måtte få det samme som ordstyreren til det bare var to som sto igjen. Jeg var en av de heldige så jeg endte opp meg å vinne et par helt nye K2 jenteski til en verdi av $1000, ca 4500 kroner. Siden jeg ikke står på ski så er planen å selge de og legge pengene i reisekassa.
Ellers så var turen særdeles vellykket, skulle ønske jeg kunne bli med til neste år også, men da er jeg nok tilbake i Norge.

Andre ferieuke brukte jeg paa aa slappe av, gjorde ikke noe store greiene. Onsdagen var vi en gjeng Aiesecmennesker hos James som bor 50 minutter med buss paa oestkanten av Auckland ved havet. BBQ er ogsaa kjempepopulaert saa vi spiste masse kjoett foer vi hadde vannballongkrig. Jeg og en tysker som heter Stefan tok en svoemmetur i havet. Jeg trodde det skulle vaere iskaldt saa jeg tar loepefart for aa bli ferdig med det, men det viser seg aa vaere som norsk badetemp, et sted mellom 16-18 grader. Lover godt for sommeren :)

Naa blir det noen stressende uker fremover med masse innleveringer og proever. Saa frem til neste gang: ha det goey!

Mine foerste fire uker i New Zealand

Den 27. juni så landa jeg i New Zealand. Flyturen tok 27 timer, men gikk allikevel fort. Jeg ble møtt på flyplassen av en representant fra skolen som kjørte meg til Beach Road som da er stedet hvor leiligheten jeg leier befinner seg. Beach Rd er et leilighetskompleks med 12 leiligheter, hvor 3 av dem inneholder nordmenn.

I 12’ern bor jeg, Helge (27 år, fra Leikanger, studerer master of education, vært i NZ i halvannet år) og Ola (24 år, fra Steinkjer, studerer biologi påbygging, ny i NZ)

I 7’ern bor Tore (22 år, fra Trondheim, studerer business and economics) og Knut (23 år, fra Ås utenfor Oslo, studerer engenering). Begge nyankomne til NZ.

I 6’ern bor Viviana (21 år, fra Heggedal utenfor Asker, studerer film og tv), Anders (24 år, fra Asker, studerer film og historie), samt dama til Anders, Sissel, som drar tilbake til Norge i slutten av august. Alle tre gamle travere i NZ. (Paa bildet f.v. Tore, Ola, Anders, Sissel, Viviana, meg og Knut)

Helge og Viviana var de eneste i huset som var hjemme den første uka jeg var her, men de tok godt vare på meg. Sightseeing i byen, middag, kino og den type ting. Det fine er at i 6’ern så har de surroundanlegg og dilla på film så det ble mye filmtitting. Dessuten så har Anders og Sissel vært i Vietnam og tatt med seg 260 dvd’er tilbake!

Brukte første uka også til å få unna litt nødvendig shopping som mobil med NZ simkort (tlfnr mitt er +64211835491 for de som ikke har det), pute, to lamper m.m

I Trondheim så er jeg medlem av en studentdreven organisasjon som heter AIESEC. Aiesec driver med jobbutveksling og holder til i ca 85 land, deriblant NZ. Derfor så var jeg i kontakt med medlemmer av Aiesec NZ før jeg dro ned hit, og de inviterte meg med på skitur. Mandagen en uke etter at jeg ankom NZ bar det ut på tur. Målet var Ohakune som ligger ca 5 timer sørover fra Auckland. Der i Tongariro National Park ligger Mt Ruapehu, en vulkan som faktisk spøy ut litt aske for en 5 års tid siden. Vi var 16 Aiesecmennesker på tur med ganske så forskjellig nasjonaliteter. Selv om mange har bodd i NZ i veldig mange år så var det bare et par som var fullblods kiwi (kallenavnet på en New Zealander). Det var folk fra Tyskland, Ungarn, Taiwan, Fillipinene, Israel, Singapore, Kina, Malaysia. Koselige folk hele gjengen.

Jeg og James var de eneste som var gode på snowboard så det ble vi to som kjørte sammen. Men allerede første dagen merka vi det ustabile mikroklimaet som befinner seg på fjellet. Vi fikk bare en halv dag i bakken på tirsdagen pga dårlig vær. Fjellet har et skiområde på hver side, denne dagen dro vi til Whakapapa (uttales fakapapa). Det var i begynnelsen av skisesongen så det var lite snø og bare en en bakke oppe, men allikevel veldig gøy.

Dagen etterpå fikk vi strålende vær. Da dro vi til den andre siden av fjellet til Turoa, litt mer oppe der, øverste fjellet så utsikten var uslåelig. Brukte litt tid til å lære bort litt snowboard før jeg og James kjørte for oss selv og prøvde å få inn så mange runder som mulig. Solen er allikevel ganske sterk fikk jeg erfare. Fikk antydning til gogglesmerker. Neste dagen fikk vi første halvdel av dagen i Turoa da vi skulle av gårde seinere på dagen. Været like fint. Det som forunder meg er at de ikke har ”fotstøtte” på skiheisen her så brettet henger og dingler, ble litt slitsomt i lengden. Ble mye t-krok også så jeg var god og mør på innsiden av låret! Det er sånn det skal være!!

Kveldene ble brukt til å slappe av, spille kort og skravle. Vi hadde leid en svær hytte så vi hadde det riktig så koselig.

Natt til fredag dro vi videre ned Wellington som er hovedstaden og befinner seg helt sør på nordøya. Alle Aiesecere fra NZ som har vært medlem en stund brukte helgen på et forum. Dermed ble det meg, Bálint fra Ungarn og Shirley fra NZ som brukte helgen som turister. Begynte på Te papa som en NZ nasjonale museum. Kjempeinteressant med mye spennende å lære om maoriene som er det opprinnelige folkeslaget på NZ. Vi var også i et filmarkiv som huser 55.000 titler, så et par kortfilmer fra NZ. En genial ting med NZ er at de har foodcourts.
Mange, billige restauranter samlet på et sted. Dette finner du overalt.
På kvelden dro hele gjengen på et utested som spilte salsa. Dansa og hadde det gøy. Avslutta kvelden med et par slag biljard på hostellet.

Neste dag var vi 3 turister igjen. Denne gangen tok vi cable caren opp i åsen, så på utsikten og var i Botanical gardren. Var også og så City Gallery og rådhuset.

Rugby er NZ nasjonalsport og veldig populær. Det største laget er The All Blacks og de siste ukene har en stor rival fra Storbritannia vært på turne, Lions. Lørdagen var det siste kamp. Alle barene med tv var overfyllte, deriblant med oss. Det var igrunn ganske gøy. Så nå har jeg sett to rugbykamper i mitt liv. Maoriene har en krigsdans som de er ganske kjent for som kalles en Haka. All Blacks starter hver eneste kamp med nettopp en Haka for å psyke ut motstanderne sine.

Søndagen så gikk jeg og Shirley for oss selv for å shoppe litt, men fant ikke noe særlig. Klær er igrunn nesten like dyrt som i Norge. Men Wellington er en kjempekoselig by som jeg trivdes veldig godt i. Gåavstand til alt, gågater (noe Auckland mangler), et yrende kvelds og nattliv. Kjøreturen hjem tok oss 8 timer. Var hjemme halv tre på natten.

Dagen etter, min tredje mandag i NZ, begynte international student orientation programme. Møtte Ola, min flatmate, og Tore og Knut i 7’ern for første gang. Trivelige folk som jeg går godt overens med. Orientation var lagt opp med forskjellige infosessions, men med varierende kvalitet. Noe veldig bra, noe ikke så interessant. Var en tur på museet i Auckland hvor vi bl.a. fikk se et maorishow. De fremførte en Haka og fortalte litt historie.

Det beste var info om ”travelling NZ”. Halvannen time med reisetips og hva man kan finne på. Ble vanvittig reisesyk av dette. På slutten var det om å gjøre å rekke opp handa så fort som mulig på relativt enkle spørmsål og vinne priser. Jeg klarte å vinne et busspass som er gyldig for et år og på både nord og sørøya, verdi ca 4000 kroner.

Det beste med hele uka var å møte alle de andre internasjonale studentene. Kommet i snakk med en hel haug med tyskere (finnes 700 av de på universitetet), engelske, skotske, amerikanere (også en hel drøss av disse), koreanere, dansker, svensker, i tillegg til andre nordmenn (litt usikker på hvor mange til sammen på skolen, men tipper en 50-60). Dermed var det ut på byen på tirsdag, torsdag, fredag hadde vi vorspiel i 12’ern hvor det kom en 20-30 stk. På lørdagen var jeg på byen med Aiesecmenneskene. Før på dagen ble det arrangert en tur til Rangitoto for de internasjonale studentene. Rangitoto er en vulkan som ligger en halvtimes fergetur fra Auckland. Vulkanen er 259 m høy. Gikk til toppen og igjennom noen lavagrotter, men ingen hadde lommelykt så det ble en mørk opplevelse.

Søndagen våknet jeg med feber. Forelesningene startet på mandag så jeg begynte på skolen ganske så redusert. Jeg har tre fag dette semesteret. Foundation of strategy, Financial management og Macroeconomics. Jeg er fornøyd med foreleserne så det skal gå bra dette tenker jeg. På skolen kan man også melde seg inn i forskjellige klubber, og kan vel si de har klubber for det meste. Karate, fotball, rugby, kajakk, dykking og den type, det er en haug med kristne klubber og asiatiske klubber (nesten 50% av alle som bor i Auckland er fra Asia). Men du finner også drinking club, the meat club, k.a.o.s club (killing as an organised sport) og andre rare klubber.

NZ er jo ekstremsportens hjemland så det må man jo utnytte. Dermed så hoppa jeg i strikk på fredag. Hoppa fra en bro, et hopp på 40 meter. Det var helt vanvittig kult og skal gjentas. Været var topp, og utsikten over Auckland og havna nesten halve opplevelsen. Vinteren her i Auckland kan best sammenlignes med høsten i Norge. Varmt når solen er fremme, og fryktlig surt når det regner og blåser. Det som gjør det til vinteren er at alle husene her i NZ er dårlig om ikke i det hele tatt isolert. Byggeskikken her til lands er igrunn veldig dårlig, holder ikke så lenge har jeg hørt. Bygger nytt og flott og må rives etter 10 år var det en som sa en gang.

Denne helgen var Ola, Tore, Knut, Anders, Sissel og jeg på tur til Coromandel. Det er den utveksen du ser på kartet tvers over bukta for Auckland. Leide biler og dro av gårde. Startet med å ta turen til Hot Water Beach. Der kommer det varmt vann fra undergrunnen og gjør stranda helt varm. Vannet er kjempevarmt så hvis du stikker foten ned akkurat ved et oppkomme så brenner du deg nesten. Andre som var der hadde med seg spader og gravde hull som fylte seg med varmtvann og blandet seg med sjøvann, resultatet kjempebehagelig.

Dro videre til Cathedral Cove, et hull i fjellet. Det var en gåtur på ca en halv time. Omgivelsene forandret seg fra norsk natur til sydhavsøy, til ekte ringenes herre stil.

Kvelden brukte vi på et backpackersted i Whitianga, spilte kort og kosa oss. Dagen etter tok vi bilene og kjørte nordover. Det gikk opp og ned hele veien på smale, svingete grusveier. Utsikten formidabel. Vi var skikkelig på bygda med langt mellom husene. Midt i ingenting så var det en svær maoridude som lurte på om vi leita etter noen, så rart på oss når vi sa at vi bare var ute å kjørte en tur. Også der uti ingenting fant vi en perle av en strand, et skikkelig paradis. Der spiste vi lunsj og slappa av en stund. Skal tilbake dit til sommeren når det er godt og varmt og badetemperatur.

Litt utenfor Coromandel by var Waiau Waterworks. Det er en kar som har lagd ”funny things with water” som det så fint sto i roughguiden. Det var mye som var lagd med tanke på barn, men siden vi var en hel gjeng med barn på tur så hadde vi det utrolig gøy. Hjemmesnekra skulpturer, klokker, lekeapparater.

Så bar det hjemover, og da med meg bak rattet. Så nå har jeg kjørt på venstre side av veien også. Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, det blir naturlig når du konsentrerer deg om det. Det som var verst var å sitte på høyre side i bilen, det ble vanskelig å bedømme hvordan bilen lå i veibanen.

Planer fremover:

12.-14.august: ANSA (association for Norwegian students abroad) vintertur til Ohakune og Mt Ruapehu.

19.-21.august: Tur til Rotorua med James og to av vennene hans. NZ fremste turistdestinasjon.

27.august-3.september: Viviana og jeg har meldt oss på Wintergames. Universitetene i NZ møtes i Wanaka og konkurrerer på ski og snowboard. Wanaka ligger i nærheten av Queenstown på sørøya og er jeg vil få tilgang til to av de beste skidestinasjonene i NZ, Cardrona og Treble Cone. Vi betaler ca 2600 kroner som dekker fly og buss til Wanaka med retur, bo, inngangspenger til utesteder, og 6 dagers skipass i Cardrona. Skal konkurrere i Giant Slalom. Ingen forhåpninger om å komme så høyt på resultatlista, men må være med på noe for å kunne være med. Men det er vel bare en dag, så kan jeg kjøre så mye jeg vil de andre.