tirsdag, juli 26, 2005

Mine foerste fire uker i New Zealand

Den 27. juni så landa jeg i New Zealand. Flyturen tok 27 timer, men gikk allikevel fort. Jeg ble møtt på flyplassen av en representant fra skolen som kjørte meg til Beach Road som da er stedet hvor leiligheten jeg leier befinner seg. Beach Rd er et leilighetskompleks med 12 leiligheter, hvor 3 av dem inneholder nordmenn.

I 12’ern bor jeg, Helge (27 år, fra Leikanger, studerer master of education, vært i NZ i halvannet år) og Ola (24 år, fra Steinkjer, studerer biologi påbygging, ny i NZ)

I 7’ern bor Tore (22 år, fra Trondheim, studerer business and economics) og Knut (23 år, fra Ås utenfor Oslo, studerer engenering). Begge nyankomne til NZ.

I 6’ern bor Viviana (21 år, fra Heggedal utenfor Asker, studerer film og tv), Anders (24 år, fra Asker, studerer film og historie), samt dama til Anders, Sissel, som drar tilbake til Norge i slutten av august. Alle tre gamle travere i NZ. (Paa bildet f.v. Tore, Ola, Anders, Sissel, Viviana, meg og Knut)

Helge og Viviana var de eneste i huset som var hjemme den første uka jeg var her, men de tok godt vare på meg. Sightseeing i byen, middag, kino og den type ting. Det fine er at i 6’ern så har de surroundanlegg og dilla på film så det ble mye filmtitting. Dessuten så har Anders og Sissel vært i Vietnam og tatt med seg 260 dvd’er tilbake!

Brukte første uka også til å få unna litt nødvendig shopping som mobil med NZ simkort (tlfnr mitt er +64211835491 for de som ikke har det), pute, to lamper m.m

I Trondheim så er jeg medlem av en studentdreven organisasjon som heter AIESEC. Aiesec driver med jobbutveksling og holder til i ca 85 land, deriblant NZ. Derfor så var jeg i kontakt med medlemmer av Aiesec NZ før jeg dro ned hit, og de inviterte meg med på skitur. Mandagen en uke etter at jeg ankom NZ bar det ut på tur. Målet var Ohakune som ligger ca 5 timer sørover fra Auckland. Der i Tongariro National Park ligger Mt Ruapehu, en vulkan som faktisk spøy ut litt aske for en 5 års tid siden. Vi var 16 Aiesecmennesker på tur med ganske så forskjellig nasjonaliteter. Selv om mange har bodd i NZ i veldig mange år så var det bare et par som var fullblods kiwi (kallenavnet på en New Zealander). Det var folk fra Tyskland, Ungarn, Taiwan, Fillipinene, Israel, Singapore, Kina, Malaysia. Koselige folk hele gjengen.

Jeg og James var de eneste som var gode på snowboard så det ble vi to som kjørte sammen. Men allerede første dagen merka vi det ustabile mikroklimaet som befinner seg på fjellet. Vi fikk bare en halv dag i bakken på tirsdagen pga dårlig vær. Fjellet har et skiområde på hver side, denne dagen dro vi til Whakapapa (uttales fakapapa). Det var i begynnelsen av skisesongen så det var lite snø og bare en en bakke oppe, men allikevel veldig gøy.

Dagen etterpå fikk vi strålende vær. Da dro vi til den andre siden av fjellet til Turoa, litt mer oppe der, øverste fjellet så utsikten var uslåelig. Brukte litt tid til å lære bort litt snowboard før jeg og James kjørte for oss selv og prøvde å få inn så mange runder som mulig. Solen er allikevel ganske sterk fikk jeg erfare. Fikk antydning til gogglesmerker. Neste dagen fikk vi første halvdel av dagen i Turoa da vi skulle av gårde seinere på dagen. Været like fint. Det som forunder meg er at de ikke har ”fotstøtte” på skiheisen her så brettet henger og dingler, ble litt slitsomt i lengden. Ble mye t-krok også så jeg var god og mør på innsiden av låret! Det er sånn det skal være!!

Kveldene ble brukt til å slappe av, spille kort og skravle. Vi hadde leid en svær hytte så vi hadde det riktig så koselig.

Natt til fredag dro vi videre ned Wellington som er hovedstaden og befinner seg helt sør på nordøya. Alle Aiesecere fra NZ som har vært medlem en stund brukte helgen på et forum. Dermed ble det meg, Bálint fra Ungarn og Shirley fra NZ som brukte helgen som turister. Begynte på Te papa som en NZ nasjonale museum. Kjempeinteressant med mye spennende å lære om maoriene som er det opprinnelige folkeslaget på NZ. Vi var også i et filmarkiv som huser 55.000 titler, så et par kortfilmer fra NZ. En genial ting med NZ er at de har foodcourts.
Mange, billige restauranter samlet på et sted. Dette finner du overalt.
På kvelden dro hele gjengen på et utested som spilte salsa. Dansa og hadde det gøy. Avslutta kvelden med et par slag biljard på hostellet.

Neste dag var vi 3 turister igjen. Denne gangen tok vi cable caren opp i åsen, så på utsikten og var i Botanical gardren. Var også og så City Gallery og rådhuset.

Rugby er NZ nasjonalsport og veldig populær. Det største laget er The All Blacks og de siste ukene har en stor rival fra Storbritannia vært på turne, Lions. Lørdagen var det siste kamp. Alle barene med tv var overfyllte, deriblant med oss. Det var igrunn ganske gøy. Så nå har jeg sett to rugbykamper i mitt liv. Maoriene har en krigsdans som de er ganske kjent for som kalles en Haka. All Blacks starter hver eneste kamp med nettopp en Haka for å psyke ut motstanderne sine.

Søndagen så gikk jeg og Shirley for oss selv for å shoppe litt, men fant ikke noe særlig. Klær er igrunn nesten like dyrt som i Norge. Men Wellington er en kjempekoselig by som jeg trivdes veldig godt i. Gåavstand til alt, gågater (noe Auckland mangler), et yrende kvelds og nattliv. Kjøreturen hjem tok oss 8 timer. Var hjemme halv tre på natten.

Dagen etter, min tredje mandag i NZ, begynte international student orientation programme. Møtte Ola, min flatmate, og Tore og Knut i 7’ern for første gang. Trivelige folk som jeg går godt overens med. Orientation var lagt opp med forskjellige infosessions, men med varierende kvalitet. Noe veldig bra, noe ikke så interessant. Var en tur på museet i Auckland hvor vi bl.a. fikk se et maorishow. De fremførte en Haka og fortalte litt historie.

Det beste var info om ”travelling NZ”. Halvannen time med reisetips og hva man kan finne på. Ble vanvittig reisesyk av dette. På slutten var det om å gjøre å rekke opp handa så fort som mulig på relativt enkle spørmsål og vinne priser. Jeg klarte å vinne et busspass som er gyldig for et år og på både nord og sørøya, verdi ca 4000 kroner.

Det beste med hele uka var å møte alle de andre internasjonale studentene. Kommet i snakk med en hel haug med tyskere (finnes 700 av de på universitetet), engelske, skotske, amerikanere (også en hel drøss av disse), koreanere, dansker, svensker, i tillegg til andre nordmenn (litt usikker på hvor mange til sammen på skolen, men tipper en 50-60). Dermed var det ut på byen på tirsdag, torsdag, fredag hadde vi vorspiel i 12’ern hvor det kom en 20-30 stk. På lørdagen var jeg på byen med Aiesecmenneskene. Før på dagen ble det arrangert en tur til Rangitoto for de internasjonale studentene. Rangitoto er en vulkan som ligger en halvtimes fergetur fra Auckland. Vulkanen er 259 m høy. Gikk til toppen og igjennom noen lavagrotter, men ingen hadde lommelykt så det ble en mørk opplevelse.

Søndagen våknet jeg med feber. Forelesningene startet på mandag så jeg begynte på skolen ganske så redusert. Jeg har tre fag dette semesteret. Foundation of strategy, Financial management og Macroeconomics. Jeg er fornøyd med foreleserne så det skal gå bra dette tenker jeg. På skolen kan man også melde seg inn i forskjellige klubber, og kan vel si de har klubber for det meste. Karate, fotball, rugby, kajakk, dykking og den type, det er en haug med kristne klubber og asiatiske klubber (nesten 50% av alle som bor i Auckland er fra Asia). Men du finner også drinking club, the meat club, k.a.o.s club (killing as an organised sport) og andre rare klubber.

NZ er jo ekstremsportens hjemland så det må man jo utnytte. Dermed så hoppa jeg i strikk på fredag. Hoppa fra en bro, et hopp på 40 meter. Det var helt vanvittig kult og skal gjentas. Været var topp, og utsikten over Auckland og havna nesten halve opplevelsen. Vinteren her i Auckland kan best sammenlignes med høsten i Norge. Varmt når solen er fremme, og fryktlig surt når det regner og blåser. Det som gjør det til vinteren er at alle husene her i NZ er dårlig om ikke i det hele tatt isolert. Byggeskikken her til lands er igrunn veldig dårlig, holder ikke så lenge har jeg hørt. Bygger nytt og flott og må rives etter 10 år var det en som sa en gang.

Denne helgen var Ola, Tore, Knut, Anders, Sissel og jeg på tur til Coromandel. Det er den utveksen du ser på kartet tvers over bukta for Auckland. Leide biler og dro av gårde. Startet med å ta turen til Hot Water Beach. Der kommer det varmt vann fra undergrunnen og gjør stranda helt varm. Vannet er kjempevarmt så hvis du stikker foten ned akkurat ved et oppkomme så brenner du deg nesten. Andre som var der hadde med seg spader og gravde hull som fylte seg med varmtvann og blandet seg med sjøvann, resultatet kjempebehagelig.

Dro videre til Cathedral Cove, et hull i fjellet. Det var en gåtur på ca en halv time. Omgivelsene forandret seg fra norsk natur til sydhavsøy, til ekte ringenes herre stil.

Kvelden brukte vi på et backpackersted i Whitianga, spilte kort og kosa oss. Dagen etter tok vi bilene og kjørte nordover. Det gikk opp og ned hele veien på smale, svingete grusveier. Utsikten formidabel. Vi var skikkelig på bygda med langt mellom husene. Midt i ingenting så var det en svær maoridude som lurte på om vi leita etter noen, så rart på oss når vi sa at vi bare var ute å kjørte en tur. Også der uti ingenting fant vi en perle av en strand, et skikkelig paradis. Der spiste vi lunsj og slappa av en stund. Skal tilbake dit til sommeren når det er godt og varmt og badetemperatur.

Litt utenfor Coromandel by var Waiau Waterworks. Det er en kar som har lagd ”funny things with water” som det så fint sto i roughguiden. Det var mye som var lagd med tanke på barn, men siden vi var en hel gjeng med barn på tur så hadde vi det utrolig gøy. Hjemmesnekra skulpturer, klokker, lekeapparater.

Så bar det hjemover, og da med meg bak rattet. Så nå har jeg kjørt på venstre side av veien også. Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, det blir naturlig når du konsentrerer deg om det. Det som var verst var å sitte på høyre side i bilen, det ble vanskelig å bedømme hvordan bilen lå i veibanen.

Planer fremover:

12.-14.august: ANSA (association for Norwegian students abroad) vintertur til Ohakune og Mt Ruapehu.

19.-21.august: Tur til Rotorua med James og to av vennene hans. NZ fremste turistdestinasjon.

27.august-3.september: Viviana og jeg har meldt oss på Wintergames. Universitetene i NZ møtes i Wanaka og konkurrerer på ski og snowboard. Wanaka ligger i nærheten av Queenstown på sørøya og er jeg vil få tilgang til to av de beste skidestinasjonene i NZ, Cardrona og Treble Cone. Vi betaler ca 2600 kroner som dekker fly og buss til Wanaka med retur, bo, inngangspenger til utesteder, og 6 dagers skipass i Cardrona. Skal konkurrere i Giant Slalom. Ingen forhåpninger om å komme så høyt på resultatlista, men må være med på noe for å kunne være med. Men det er vel bare en dag, så kan jeg kjøre så mye jeg vil de andre.