onsdag, september 14, 2005

Reisebrev #2

Yo!

Svært som tiden flyr da gitt! Nå er det over en måned siden jeg skrev forrige reisebrev. Jeg har liten tid til å kjede meg, har det som plommen i egget!!

Like etter forrige oppdatering så ble formen bedre og jeg kunne endelig begynne å trene igjen. Skolen har et veldig bra treningsstudio som koster meg ca 870 kr for et år. Der finner man også squashbaner, dermed har jeg endelig fått prøvd å spille squash. Må innrømme at man finner diverse muskelgrupper man sjelden bruker når man spiller, anbefales derfor til alle som vil ha fastere rumpe!
Jeg har også begynt med capoeira, en brasiliansk kampsport, men naa har det gaatt noen uker siden sist pga enda en forkjoelelse pluss ferie.

Det er et rart fenomen at man vet mindre om stedet man oppholder seg enn steder man bare er på besøk. Jeg har sett mer av Wellington enn jeg har sett av Auckland. Har vært litt turist, men ikke mye. En liten fergetur unna ligger Devonport, en liten bydel. Koselig lite sted med en strand, noen handlegater og pene hus. Der var vi mange Aiesecmennesker på salsakurs. Instruktørene var fra Brasil så jeg følte meg nesten som i Dirty dancing 2 for de som har sett den. Etter kurset stakk vi på en latinamerikansk restaurant før vi trente på dansetrinnene på et meksikansk utested. En helaften med andre ord!

Så har jeg vært et sted som heter Onehunga. Der befinner det seg et helt stort shoppingsenter med bare outletbutikker. Andre bra shoppingsteder finner man i bydelen Newmarket, samt shoppinggatene Queens street og K’road. Selv om prisnivået er noe bedre enn i Norge så koster det allikevel mye. Dessuten så er ikke shoppingen noe å skrike hurra for, er som i Norge. Det samme gjelder med maten, noe billigere, men ikke mye. Istedenfor Rema 1000 på hvert gatehjørne så samler man all mathandlingen i store matsentre. Jeg er heldig og har Foodtown rett borti gata, mens andre må ha bil eller ta bussen for å komme seg på matbutikken. Der er det stort og man bruker aldri mindre enn en time når man er der. En ting som forundrer meg er at maten i ferskvaren er billigere en vakumpakka. Dessuten er butikken åpen 24 timer i døgnet, og man kan dessverre ikke kjøpe alkohol mellom kl 1 og 6 på natten.
Det jeg sparer mest på er alkohol. På butikken koster 12 pils ca 75 kr, og gjennomsnittlig pris på en halvliter på byen koster 20-25 kroner.

Aucklands landemerke er Skytower. Minner meg for så vidt litt om Tyholttårnet i Trondheim! Jeg eier ikke retningssans så for meg er det veldig greit å ha dette høye tårnet å navigere meg etter selv om Auckland er en oversiktlig by. I dette tårnet finner man et casino og en restaurant, samt at man kan kaste seg utfor i en wire eller klatre på det. Eller som jeg og en tysker gjorde, betale noen dollar for å ta heisen til topps for å se på panoramautsikten.

En ting som en svært så populært blant studenter er pubcrawls. Man samler en hel gjeng, får de til å kle seg ut, stapper de inn i dobbeldekkerbusser og kjører rundt på forskjellige barer rundt om i byen. Jeg, James, Ying og Bálint fra Aiesec ble med på en av disse. Temaet var sport så jeg tok på meg snowboardbuksa mi. Utrolig komfortabelt å feste i, men kanskje noe varmt. Vi fylte to busser og invaderte 4 barer i løpet av kvelden. Plutselig stopper bussen i Victoria park og vi får utdelt pai. Pai er et kapittel for seg selv. Det er den ultimate nattematen og veldig populært i NZ. Det er små porsjonspaier fylt med forskjellig kjøtt og saus. Jeg vil sammenligne fyllet med lapskaus og kjøtt i brun saus. De fleste jeg kjenner har steak and cheese som favoritt.

Skolen er jo i full gang. Er faktisk halveis i pensum allerede, men må innrømme at det har gått meg litt hus forbi åssen vi har rekt det! Men opplegget på universet er annerledes enn det jeg er vant til fra Trondheim hvor jeg bare hadde avsluttende eksamener. Her har jeg midtsemesterprøver og innleveringer, samt eksamen, så det gjelder å gjøre skolearbeid kontinuerlig. Har bare to måneder igjen før sommerferien. Siste eksamen er 7. november, og jeg begynner ikke på skolen igjen før 1. mars.

Fredag den 12. august så dro vi en gjeng til Ohakune på vintertur i regi av ANSA NZ (Association of Norwegian Students Abroad). Vi var 9 stykker, hvorav to var en svenske og en danske. Ohakune er samme plassen jeg var første uka i juli. Fredagen går med på å komme oss ned dit, og spille litt kort på stedet vi bor.
På lørdagen står vi tidlig opp for å komme oss i bakken. Når vi kommer opp så er det supert vær med ubegrenset sikt og supre forhold. Mye mer snø der nå enn forrige gang jeg var der. Men etter en stund så kommer tåka og skyene smygene, og det begynner å hagle å regne. Da var det mindre koselig oppi der. Men vi holder ut hele dagen, kommer oss ned til bygda og har et privat afterski før vi kommer oss på en pub i byen for å se en rugbykamp. Det slår aldri feil, det er alltid liv på en pub med tv på sånne kvelder. Midt på natten så spiser vi en utrolig god burger. Jeg nevner der fordi den nesten slo bacon chili cheese burgeren på Sesam.
På søndag gir vi værgudene en ny sjanse, men de er ikke snille mot oss. Været er enda dårligere. Det regner, og vinden er så kald at det fryser til is så vi var en gjeng istapper hele gjengen. Etter en 3 timer så stengte de heisene. Dermed så bar det hjemover til Auckland igjen.

Helgen etter, lørdag den 20. august, var det ANSA landsmøte med valg av nytt styre. Jeg er herved stolt av å kunne få presentere meg selv som den nye nestlederen av ANSA New Zealand 05-06. Hovedopppgavene mine blir å assistere lederen, og rekruttere og vedlikeholde kontakten med kontaktpersonene som vi har rundt på de ulike universitetene. Lurer du på hva vi driver med? Se www.ansa.no/nz.
På kvelden var vi en italiensk restaurant betalt av ANSA og spiste og koste oss på deres regning, det er sånt jeg liker!

Til helges bursdag så var vi så lure at vi kjøpte pokersjetonger til ham. Dermed har det blitt noen pokerkvelder, og vi legger til og med 5 til 10 dollar i potten. Den ene kvelden var det hele $40 i potten og det sto mellom meg og en tysker som heter Oliver. Men utålmodig som jeg dessverre var på slutten så sa jeg all in på litt for dårlige kort. Ansas lokallag i Auckland hadde pokerturnering til tirsdag, hadde tenkt til aa delta, men jeg maatte prioritere en innlevering i stedet.

Tidlig lørdag morgen den 27. august så setter jeg og Viviana oss på flyet for å være med på University Wintergames som ble avholdt i Wanaka frem til 3. september. Wanaka ligger på sørøya, litt nord for Queenstown. De 5 største universitetene i NZ møtes for å konkurrere på ski og snowboard i forskjellige grener som giant slalom, boarder/skiers cross, big air m.m.
Flyet landet i Christchurch så vi fikk en kjøretur på ca syv timer fra flyplassen til Wanaka. Og hva er ikke en bedre måte å fordrive tiden med en å drikke seg fulle! Været var supert og vi kjørte over noen fjellpass som var rett og slett vakre. Det ene stedet kunne jeg virkelig se for meg Legolas i Ringenes Herre løpe bortover sletten med de fine fjellene i bakgrunnen!
På kvelden var det igjen en stor rugbykamp for All Blacks så vi endte på en bar igjen for å se denne. Det hadde vært en slitsom dag så vi kom oss forholdsvis tidlig i seng. Vi bodde på en campingplass i campinghytter av litt tvilsom karakter, men vi studenter forlanger ikke så mye. Kan heller ikke forlange mye når en natt koster $16, ca 70 kroner. Deler rom med Viviana og en tysker som vi ikke kjente fra før, men som viste seg å være en hyggelig kar med navn Killian.
Formålet med turen var jo å stå på brett og det fikk vi også! Vi hadde seks dager i bakken og fem og halv var med strålende og varmt vær. Den ene dagen var det visstnok 20 grader. Snøen ble i alle fall god og sørpete. Moro for oss snowboardere, men litt vanskelig for skifolket. Vi har tilgang til to forskjellige bakker, Treble Cone og Cardrona, aka TC og Carde. Jeg var annen hver dag i hver. Mandagen var det giant slalom, den eneste grenen jeg konkurrerte i. Jeg endte på 6. plass av ca 20 stk. Det sier jeg meg fornøyd med.
På torsdagen når vi var i TC så ser jeg plutselig tre kjente fjes sittende i kafeen. Det var ingen ringere enn Lasse Kjus, Kjetil Andre Aamodt og ei av de kvinnelige fra landslaget som jeg ikke husker navnet på. Og som en typisk nordmann i utlandet så sier man ’Hei, jasså er det nordmenn på tur?’. Skravla med dem et kvarters tid om egentlig ingenting. Fant ut at de lever litt av et liv. Fester hver kveld og sitter i kafeen med kaffekoppen mens alle andre gjør all jobben og står så litt på ski. Grunnen til at det går fort nedover bakken for dem må være all den ekstra vekta de bærer på magen.
På kveldene hadde vi det også veldig moro. På mandagen var det snow- king and queens competition. Det gikk ut på at en jente og en gutt fra hvert universitet skulle kle seg i henholdsvis gutte og jenteklær. Oppgaven falt på meg og Killian. Det vi ikke visste var at vi måtte gjennom en del ’drite-seg-ut’ leker. Men sportye som vi er gjorde vi en helhjertet innsats, men kom dessverre bare på fjerdeplass. Synd, for førsteplassen vant hver sin snowboardjakke.
På onsdagen etter bakken finner jeg og tre av guttene at vi vil prøve badetemperaturen i innsjøen. Tar sats fra brygga og finner ut at det i grunn var veeeldig kaldt, men forfriskende. Veit ikke hvor kaldt, men det var vanskelig å puste.
På kvelden var det boat race (øldrikkekonkurranse). Et lag på fem skal få ned fem glass øl så fort som mulig, og selvfølgelig de som kommer til finalen er mest fulle. Mitt lag ble dessverre slått ut etter første runde. Den natten tilbringer jeg, Viviana og en annen nordmann som heter Martin på en busk på campingplassen. Ikke i en busk, men på en busk. Aldri vært borti kulere busk, den var fast og fin, men samtidig myk. Der sov vi som steiner helt til klokken syv, da er det noen som rister bryskt i meg og nesten skriker ’get out of my bush’. Manageren var visst ikke så blid.
På fredag etter premieutdelinga ble det utdelt to brett og to ski som spotpriser ved å leke stein-saks-papir. Måten det ble gjort på er at man måtte få det samme som ordstyreren til det bare var to som sto igjen. Jeg var en av de heldige så jeg endte opp meg å vinne et par helt nye K2 jenteski til en verdi av $1000, ca 4500 kroner. Siden jeg ikke står på ski så er planen å selge de og legge pengene i reisekassa.
Ellers så var turen særdeles vellykket, skulle ønske jeg kunne bli med til neste år også, men da er jeg nok tilbake i Norge.

Andre ferieuke brukte jeg paa aa slappe av, gjorde ikke noe store greiene. Onsdagen var vi en gjeng Aiesecmennesker hos James som bor 50 minutter med buss paa oestkanten av Auckland ved havet. BBQ er ogsaa kjempepopulaert saa vi spiste masse kjoett foer vi hadde vannballongkrig. Jeg og en tysker som heter Stefan tok en svoemmetur i havet. Jeg trodde det skulle vaere iskaldt saa jeg tar loepefart for aa bli ferdig med det, men det viser seg aa vaere som norsk badetemp, et sted mellom 16-18 grader. Lover godt for sommeren :)

Naa blir det noen stressende uker fremover med masse innleveringer og proever. Saa frem til neste gang: ha det goey!